Publisert i Fredrikstad Blad 22.09.2021

«Imidlertid er vi forbi det punktet hvor vi bare kan tenke på hvordan vi stopper klimaendringene – vi lever allerede i og med disse endringene. Derfor må vi tenke klimatilpasning i alt vi gjør.»

Det er alvorlig og høyst betenkelig at Fredrikstad kommune ikke har en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) på plass. Den var ett år forsinket allerede før koronaen kom.

Bystyret vedtok i 2019 en klimaplan, som i all hovedsak snakker om å redusere CO2-utslipp med håp om å redusere klimaendringene.

Imidlertid er vi forbi det punktet hvor vi bare kan tenke på hvordan vi stopper klimaendringene – vi lever allerede i og med disse endringene. Derfor må vi tenke klimatilpasning i alt vi gjør. FN og EU mener at koblingen til samfunnssikkerhet blir stadig viktigere.

Klimaendringens lokale karakter plasserer kommunene i førstelinje i møte med klimaendringene. Det er i kommunene det skjer – det er kommunens innbyggere som rammes når katastrofen inntreffer. Når utviklingen er så dramatisk, må vi være føre var og vise omsorg overfor innbyggerne. Vi må ta det ansvaret vi har som politikere, på alvor.

Når styrtregn fører til forurenset drikkevann, feier vekk gård og grunn, arbeidsplasser og matproduksjon, da går det ut over folkehelsen.

Når vi bygger kommunale bygninger og infrastruktur, er det ikke nok å tenke nullutslipp. Vi må også vurdere om denne bygningen, veien eller broen trygt nok fundamentert til at de står imot når klimastormene raser. Begrep som en trygg skole og en trygg skolevei får en utvidet mening i en slik kontekst.

Hetebølger, tørke, flom og storm kan føre til død, sykdom, skade og traumer. Folkehelsen påvirkes gjennom tap av bolig og tilgang til mat og rent vann. Mange rapporter peker på sammenhengen mellom klimaendringer og fysiske og psykiske helseplager som eksempelvis angst. Barn er en spesielt utsatt gruppe.

Et solid flertall av norske kommuner integrerer arbeidet med klimatilpasning gjennom ROS-analysene. Forsikringsselskapet If og Cicero – Senter for klimaforskning, har rangert norske kommuners arbeid med klimatilpasning. Stavanger er best i klassen, og store kommuner har best forutsetning for å lykkes i dette arbeidet, heter det.

Fredrikstad kommune er ikke engang nevnt, og det er kanskje forståelig når vi ligger to år på etterskudd med oppdatering av ROS-analysen. Og det til tross for at Statens Kartverk viser at mange av Fredrikstads innbyggere med stor sannsynlighet vil bli hardt rammet ved flom også i årene som kommer.